En siste hilsen

I dag var dagen for det siste farvel med mormor. En fin begravelse ble det etterfulgt av mat og kaker med nærmeste familie og venner. 

Takk til alle dere vakre mennesker som stillte opp for meg og min familie.

Jeg holdt en tale til mormor i kirken. Fikk mange spm om jeg ville legge ut den, så her kommer den.

Talen var veldig fra meg til mormor

-Kjære mormor-

I dag er vi alle samlet her for å følge din siste ferd her på jorden.

Tårer renner i sorg over at jeg ikke lenger får mer tid sammen med deg, men minnene vil alltid være med meg. De vil aldrig dø.

Du er en person som har betydd ALT for meg i livet. Jeg vil takk deg for alt du har lært meg, og for at du alltid har vært der for meg.

Du har en stor del i at jeg er den jeg er i dag.

Jeg har aldrig sett på deg som gammel. Du var 75 og jeg 15 den gang jeg flyttet inn til deg. 

-tror nok Daniel og Matias ville mene jeg flyttet inn til ei eldgammel dame-

Men nei....Du var damen som taklet alt. 

Tror nok ikke jeg alltid var så enkel å ha i hus, men i hele 5 år var jeg hos deg, og sjelden hørte jeg du klage.

-TAKK for fantastiske år-

Du mistet morfar så altfor tidlig, men det stoppet deg ikke.

Du levde resten av livet alene, men du var vel egentlig aldrig helt alene.

Du ble hele 96 år, og fikk oppleve 2 barn, 3 barnebarn, 8 oldebarn og 1 tippoldebarn.

Et langt og innholdsrikt liv kan vi vel si du hadde.

Du var en sterk og generøs dame som stillte opp for alle. 

Og mest av alt - TAKK- du stillte opp for MEG.

Vil avlsutte med et lite dikt

Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle, 

og øyne som lyste og strålte så ømt,

har stanset og sluknet til sorg for oss alle.

Hva du har gjort skal aldrig bli glemt.

HVIL I FRED KJÆRE MORMOR

-savner deg enormt mye allerede-